Når og hvorfor dukket mennesket opp?

N?r og hvorfor dukket mennesket opp?
Андрей Тихомиров

I l?pet av de siste 20 ?rene har medlemmer av Zoonomia international consortium dechiffrert genomene til dyr fra forskjellige familier og sammenlignet dem med sekvensen av humant DNA. Vitenskapen har sl?tt fast at den grunnleggende forskjellen mellom mennesker og dyr skjedde for omtrent en million ?r siden I S?r-Afrika. Det var basert p? mutasjonsprosesser som f?rte til at proteinemballasjen AV DNA ble omorganisert i omr?dene forbundet med utviklingen av hjernen i "sonen for akselerert menneskelig utvikling". Disse omr?dene i hjernen til gamle menneskelige forfedre var tilfeldigvis ved siden av forsterkere-forsterkere av genaktivitet, som ble et vendepunkt i eldgamle menneskers historie. Men denne ulykken var ogs? en n?dvendighet som etter all sannsynlighet oppsto med endringen av mat som ble konsumert av gamle forfedre, det var bruken av mat tilberedt i brann som fungerte som denne drivkraften.

Андрей Тихомиров

N?r og hvorfor dukket mennesket opp?

I l?pet av de siste 20 ?rene har medlemmer av det internasjonale konsortiet Zoonomia dechiffrert genomene til dyr fra ulike familier og sammenlignet dem med den menneskelige DNA-sekvensen. Biologer rapporterer at resultatene av mange ?rs forskning har gjort det mulig for dem ? bedre forst? p? hvilket stadium av evolusjonen endringene skjedde som gjorde mennesker til store aper. Vitenskapen har fastsl?tt at den grunnleggende forskjellen mellom mennesker og dyr skjedde for rundt en million ?r siden i S?r-Afrika. Det var basert p? mutasjonsprosesser som f?rte til det faktum at i omr?dene knyttet til utviklingen av hjernen i "sonen for akselerert menneskelig utvikling", ble proteinpakningen til DNA omorganisert. Disse omr?dene av hjernen til eldgamle menneskelige forfedre var tilfeldigvis ved siden av forsterkere – forsterkere av genaktivitet, som ble et vendepunkt i historien til gamle mennesker. Men denne ulykken var ogs? en n?dvendighet som oppsto, etter all sannsynlighet, med endringen av mat som ble brukt av gamle forfedre, det var bruken av mat tilberedt p? brann som fungerte som denne drivkraften.

Afrika er stedet der de f?rste hominidene dukket opp – antropoide skapninger. Til n? har vitenskapen g?tt ut fra det faktum at det var tre migrasjonsb?lger fra Afrika til det eurasiske rommet: for 2 millioner ?r siden var det Homo erectus, for en halv million ?r siden – forfedrene til neandertaleren, og for 50 tusen ?r siden – v?re forfedre, Homo sapiens. Det er n? mulig ? legge til dem, i hvert fall etter analysen av arvemateriale, en fjerde b?lge. Det var mest sannsynlig Denisov-mannen (Homo altaensis). I lang tid var det ingen konsensus blant forskere om n?yaktig hvor p? kontinentet en person dukket opp, verken i Awash nasjonalpark i Etiopia, eller i Olduvai Gorge i Tanzania, eller i S?r-Afrika. Det har blitt fremsatt teorier om at de gamle forfedrene til mennesker ikke dukket opp p? ett bestemt punkt i Afrika, men oppstod i dets forskjellige deler. N? har forskere identifisert stedet for menneskelig dannelse – S?r-Afrika.

I prosessen med menneskelig utvikling ble en viktig rolle spilt av det faktum at menneskelige forfedre spiste b?de plante- og dyremat, dette er perioden i den tidlige paleolittiske. En slik variasjon av mat hadde en enorm innvirkning p? utviklingen av hele organismen til menneskelige forfedre og spesielt hjernen. Fiske, som utviklet seg fra slutten av paleolitikum, brakte ogs? ny mat til det gamle mennesket, som inneholdt stoffer som var viktige for hans utvikling. Men det viktigste var at den gamle mannen mestret ilden og begynte ? lage mat p? den: stek og bake kj?tt, fisk, planter. Dette ble utf?rt p? kull, i varm aske, p? varme steiner, i groper dekket med steiner. Disse eldgamle formene for matlaging ble bevart i lang tid blant noen folkeslag i Australia og Oseania. Dyr, ogs? de h?yere, er redde for ild og unng?r p? alle mulige m?ter ? m?te den. Derfor kan stekt og kokt mat bare spises av og til som f?lge av s?ppel eller ved ? stjele mat fra en person.

Det er kjent at et langt opphold av en person eller et dyr p? en diett endrer den sekretoriske reaksjonen til kjertlene til matstimuli, noe som skyldes en endring i matsenterets funksjonelle tilstand. N?ringssenteret er dannelsen av sentralnervesystemet til mennesker og h?yerest?ende dyr som regulerer inntaket av n?ringsstoffer i kroppen og deres prosessering i ford?yelseskanalen. Konseptet med et matsenter ble introdusert av I.P. Pavlov p? grunnlag av sin teori om betingede reflekser. Arbeidet til matsenteret, p? grunn av kroppens metthetsgrad og matirriterende stoffer, f?r kroppen til ? bevege seg etter mat, spise og skille ut ford?yelsessaft. I likhet med respirasjonssenteret er aktiviteten til matsenteret periodisk og regulert av endringer i blodets kjemiske sammensetning, stimuli forbundet med matinntak og midler som virker p? interoreseptorene i ford?yelseskanalen, som igjen p?virker hjernen. Det s?kalte "sultne blodet", det vil si blodet til en person eller et dyr noen timer etter ? ha spist, stimulerer aktiviteten til matsenteret, og "godt matet blod", tvert imot, forsinker denne aktiviteten. Matsenteret best?r av separate grupper av celler lokalisert i ulike deler av sentralnervesystemet, inkludert hjernebarken. Matsenteret er hovedsakelig representert ved ? oppfatte nerveceller, det er under p?virkning av andre nervesentre og p?virker selv deres aktivitet. Endringen i matgrunnlaget til gamle forfedre f?rte gradvis til endringer i ford?yelses-, nerve- og immunsystemet og fungerte som en drivkraft for dannelsen av II-signalsystemet.

Siden antikken har brann spilt en stor rolle i folks liv. Dens bruk av mennesker har blitt hj?rnesteinen i dannelsen av en sivilisasjon som har sine r?tter i den dypeste antikken. En gruppe arkeologer ledet av Francesco Berna fra Boston University i USA konkluderte i 2012 med at mennesket f?rst begynte ? bruke ild for rundt 1 million ?r siden. Forskere kom til denne konklusjonen etter ? ha oppdaget spor etter ildsteder i Vonderwerk-hulen i S?r-Afrika. R? mat holdt tilbake veksten av hjernevolum hos forfedrene til protomennesker. N?ringsmangel i r? plantemat var hoved?rsaken til sm? hjerner hos tidlige menneskelige forfedre, og bekrefter n?kkelrollen til ild og "kulinariske kunster" i menneskets evolusjon, sier antropologer i en artikkel publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences ogs? i 2012

Forskere har oppdaget en grunnleggende forskjell mellom mennesker og dyr, som skjedde for rundt en million ?r siden. I l?pet av de siste 20 ?rene har medlemmer av det internasjonale konsortiet Zoonomia dechiffrert genomene til 241 dyrearter fra ulike familier og sammenlignet dem med den menneskelige DNA-sekvensen. Biologer rapporterer at resultatene av mange ?rs forskning har gjort det mulig for dem ? bedre forst? p? hvilket stadium av evolusjonen endringene skjedde som gjorde protomennesker til mennesker. Begrepet "zoonomia" (Zoonomia), som prosjektet ble oppkalt etter, ble introdusert i vitenskapelig bruk av Erasmus Darwin (bestefar til Charles Darwin, 1731-1802, engelsk lege, naturforsker, oppfinner og poet): han uttrykte en dristig idе for sin tid at at alle varmblodige dyr er i slekt med hverandre og hadde en felles stamfar i en fjern fortid. Det tok forskere mer enn to ?rhundrer ? bekrefte denne teorien. I kapittelet om biogenese foruts? Erasmus Darwin mange av ideene til Jean-Baptiste Lamarck, som var den f?rste som utviklet en helhetlig evolusjonsteori.

P? begynnelsen av 2000-tallet ble de fullstendige genomene til mus, mennesker, rotter og sjimpanser publisert, som viste seg ? v?re veldig n?rme, men det var ikke nok data for studien. Slik ble Zoonomia-prosjektet f?dt. Mer enn 50 vitenskapelige organisasjoner fra forskjellige land ga DNA-pr?ver til deltakerne. Resultatene av studien ble publisert i form av 11 artikler i temautgaven av tidsskriftet Science. Oppgaven til Zoonomia-prosjektets deltakere var ? identifisere DNA-trekkene som bestemmer artsforskjeller, og finne ut p? hvilket stadium i evolusjonshistorien de ble fiksert p? genetisk niv?. Studiene gjaldt bare representanter for placentagruppen, som dukket opp p? planeten i l?pet av de siste 100 millioner ?rene, og som ikke p?virket de mer eldgamle pungdyrene og oviparous. Komparativ genetikk har gjort det mulig for forskere ? identifisere mer enn tre millioner elementer i menneskelig DNA, hvorav omtrent halvparten tidligere var ukjent. Det viste seg at de spiller en avgj?rende rolle i ? kontrollere alle fysiologiske prosesser i kroppen, og p?virker hvor, n?r og hvor mye man skal produsere proteiner. Det viste seg ogs? at omtrent 11 % av genomet (de s?kalte konserverte DNA-fragmentene) – omtrent 4500 regioner totalt – er identiske hos alle pattedyr, inkludert mennesker. De er n?dvendige for normal funksjon av kroppen, og genetiske endringer i dem kan for?rsake ikke bare arvelige sykdommer, men ogs? kreft.

Genetikere som studerte omr?der assosiert med hjerneutvikling ("soner med akselerert menneskelig utvikling" eller HAR – Human Accelerated Regions) fant at b?de mennesker og primater har dem. Men for rundt en million ?r siden begynte forskjeller ? dukke opp – proteinpakningen til DNA ble omorganisert. "Sonene for akselerert menneskelig utvikling" til de eldgamle menneskelige forfedrene dukket ved et uhell opp ved siden av forsterkere – forsterkere av genaktivitet, som ble et vendepunkt i historien til Homo sapiens-arten. En enhancer er en liten del av DNA som, etter ? ha bindet transkripsjonsfaktorer til den, stimulerer transkripsjon fra hovedpromotorene til et gen eller en gruppe gener. Enhancers er ikke n?dvendigvis lokalisert i umiddelbar n?rhet til genene hvis aktivitet de regulerer, og er ikke engang n?dvendigvis lokalisert p? samme kromosom med dem.

Hvert fenomen i verden dannes under p?virkning av ikke bare viktige, n?dvendige, men ogs? tilfeldige ?rsaker. Gjennom kategorien dialektikk – n?dvendighet og tilfeldighet kan disse fenomenene forklares. N?dvendighet og tilfeldighet eksisterer ikke uten hverandre, de er en uatskillelig dialektisk enhet. Den samme forbindelsen, tilfeldig i en henseende, fremst?r som n?dvendig i en annen henseende. N?dvendighet eksisterer ikke i en «ren form», den manifesterer seg gjennom tilfeldigheter. Tilfeldighetene fungerer i sin tur som en form for manifestasjon av n?dvendighet og dens komplement; det gir fenomenet en viss originalitet, spesifisitet, unike egenskaper. Oldtidens menneske, andre levende organismer som tilh?rer en viss art, har felles (spesifikke) trekk som har oppst?tt i prosessen med langsiktig utvikling og er arvet. Men disse n?dvendige tegnene eksisterer alltid i en individuell form, siden en person og andre levende organismer skiller seg fra hverandre i st?rrelse, form, volum, etc. Noen av disse opprinnelig tilfeldige egenskapene for en art av en gitt art er fiksert i l?pet av utviklingen, arvet og blir n?dvendige, og de av de n?dvendige egenskapene som viser seg ? v?re upassende i en annen situasjon forsvinner, og dukker opp i p?f?lgende generasjoner bare i form av et rudiment, det vil si et tilfeldig trekk. . Slik blir tilfeldighet til n?dvendighet, og omvendt blir n?dvendighet til tilfeldighet.

Milliarder av nevroner i den menneskelige hjernen lager stadig billioner og billioner av nye forbindelser, selvf?lgelig, dette skjer strengt tatt individuelt. I prosessen med menneskelig liv lagres all informasjon som kommer inn i hjernen der (som p? en harddisk – en datamaskinharddisk, likheten mellom hjernen og en datamaskinharddisk ligger i det faktum at informasjon i hjernen overf?res gjennom nervesystemet, som er et nettverk av flere billioner nerveceller (nevroner) som i en datamaskin gjennom elektroniske brytere som bare har to betydninger – biter (doble tall) og utf?rer bare еn handling – addisjon, som ogs? observeres i funn av artefakter av en eldgammel mann som bare kunne legge til, s? vel som sm? barn som la til fra fyrstikker, nummeret p? noe eller noen, BIOS til en datamaskin – ubetingede (medf?dte) reflekser, og programmene installert senere p? harddisken til en datamaskin – ervervede reflekser eller en slags "sjel" til en person), men i de fleste tilfeller viser det seg ? v?re uavhentet. Med en organisk forandring i hjernen (traumer, infeksjon, etc.), etableres helt andre tidligere ukarakteristiske nevrale forbindelser og ulike fenomenale evner kan dukke opp (evnen til ? tegne, huske, versifisere osv.), men individuelt, siden hver person har sine egne nevroforbindelser. Det uspesifikke aktiverende systemet i hjernen ?ker betydelig med psyko-emosjonelt stress, det vil si en endret tilstand. Det er et kraftig hopp i utviklingen av den menneskelige hjernen (den menneskelige hjernen ?ker).

De n?rmeste levende primatene til mennesker er underfamilien Homininae:

slekt av gorilla (Gorilla): vestlig gorilla (Gorilla gorilla) og ?stlig gorilla (Gorilla beringei);

sjimpanseslekt (Pan): vanlig sjimpanse (Pan troglodytes) og pygme sjimpanse (Pan paniscus), eller bonoboer.

Den eldste av slekten Homo er Homo habilis, eller en dyktig mann, hvis f?rste representanter dukket opp p? jorden for rundt 2,8 millioner ?r siden i Afrika. Frem til den tid var det trolig bare Australopithecus som eksisterte ogs? i Afrika. For omtrent 2,5 millioner ?r siden skjedde en splittelse i evolusjonen av hominider, som et resultat av at massive australopithecines (en blindveisgren av evolusjonen) og slekten Homo skilte seg. I tillegg til funnene fra Olduvai-juvet, den s?kalte Rudolf-mannen, Homo rudolfensis, hvis hodeskalle ble funnet i Kenya i 1972 i omr?det ved Rudolf-sj?en (n? innsj?en Turkana), samt funn fra Etiopia og s?r. Afrika, er ogs? klassifisert som Homo habilis. Antikken til disse artene er fra 2,4 til 1,9 millioner ?r. Det antas at disse f?rste menneskene var skaperne av verkt?yene til den eldste Olduvai (sm?stein) kulturen p? jorden. Det er funn som ikke har funnet en taksonomisk definisjon og en del av forskerne tilh?rer Homo habilis, og den andre delen til gruppene av arkantroper (de eldste menneskene) som erstattet Homo habilis for rundt 1,6-1,5 millioner ?r siden. Gruppen av arkantroper inkluderer to hovedarter. Dette er en art av asiatiske eldgamle mennesker, Homo erectus, og dens afrikanske versjon, en arbeidende mann (Homo ergaster). Den klassiske representanten for paleoantroper (gamle mennesker) er neandertaleren, eller neandertalermannen, Homo neanderthalensis. Nylig har en annen art blitt identifisert – Heidelberg-mannen, Homo heidelbergensis, senere enn de eldste menneskene Homo erectus og Homo ergaster. Noen forskere omtaler det som en paleoantrop. Homo neanderthalensis er assosiert med de Acheulean og Mousterian steinkulturene.